lørdag 2. april 2016

ROMERBREVET

I motsetning til hva som er tilfellet med de fleste av brevene som Paulus skrev, adresserer ikke romerbrevet et problem eller en teologisk utfordring i mottakermenigheten. Det kan virke som om Paulus er ukjent i romermenigheten. Derfor er brevet på sett og vis en presentasjon av hva Paulus står for. Brevet er det nærmeste vi kommer en samlet framstilling av en paulinsk teologi. Det mye siterte verset fra innledningen former en overskrift:
    For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. (1:16)
Vi kan forestille oss at dette er det paulinske credo og at resten av brevet er en utleggelse av denne troserklæringen.

Motivet for å skrive kommer tydelig fram i begynnelsen og slutten av brevet:

1 – Høste frukt
Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene. (1:13)

2 – Støtte til videre misjon
Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund. (15:23-24)

3 – Forbønn
Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. (15:30)

4 – Moralsk støtte i saken for de hedningekristne
Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer. (15:31)
Dersom "de hellige i Jerusalem" vil ta imot den økonomiske støtten fra hedningemenighetene vil det være ensbetydende med full aksept av de hedningekristne som fullverdige. Jøder hadde nemlig ikke lov til å ta imot almisser fra hedninger. Denne saken betydde mye for Paulus.

5 - Hvile
Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere. (15:32)

For mer bakgrunn - se Paulinsk teologi!

INNLEDNING - til paulinsk teologi

Paulus var en mann av tre verdener:
    Jødisk
    Hellenistisk
    Kristen
Det er elementer i Pauli tanker som bare kan komme fra hans greske miljø. Stilen hans likner på den stoiske diatribe - en diskuterende stil. Han bruker ord som:
    συvειδησις = samvittighet (Rom 2:15)
    φυσις = natur (Rom 2:14)
    μη καθηκovτα = usømmelige (Rom. 1:28)
    αυταρκης = fornøyd (Fil. 4:11)
Bruken av greske begrep er allikevel ikke ensbetydende med at han låner greske religiøse idéer. Ord som mysterium (μυστηριov) og fullkommenhet (τελειoς) tilhører mysteriereligionene, men Paulus bruker ordene på en helt annen måte.

Vi må tolke Pauli tanker mot en svært sammensatt bakgrunn hvis vi vil forstå den historiske innflytelse som formet Paulus til å bli den første kristne teolog.

Paulus var ikke palestinsk Rabbi, men tilhørende diasporajødedommen - dette ser vi tydeligst i brevene i synet han har på loven. Han tilhørte en egen gren vi kan kalle "Jødisk apokalyptisme".

På bakgrunn av Pauli egen uttalelse om å ha fått en rabbinsk teologisk utdannelse før han ble en kristen, vil den riktige tilnærmingsmåte være å akseptere denne for hva den er verd og tolke Paulinsk tankegang mot denne jødiske bakgrunn, men holde klart for oss en mulighet for hellenistisk eller gnostisk innflytelse.

Denne korte innledningen er begynnelsen på et resymé som i hovedsak er hentet fra George Eldon Ladds:
"A Theology of the New Testament"

Her er hele resyméet.

Hovedtrekk i Romerbrevet